I'M WITH SCARS...

Folk sier at jeg har forandret meg, at jeg har blitt en ny person, med nye "ulemper". Tror dere ikke jeg vet det selv? Selvfølgelig har det skjedd forandringer. Jeg har fått et nytt liv, og med et nytt liv medfølger også ulemper. ALT er ikke bare gloria! Men i tillegg til det som ikke er så bra, så har jeg fått utrolig mye fint ut av det også! Jeg har gått igjennom mye dritt bare for at jeg valgte å stå frem som homofil. Det har såret meg ufattelig mye, uten at jeg kanskje har sagt det. Det at jeg har blitt såret gang, på gang, på gang av folk jeg faktisk har stolt på, har gjort meg til den personen jeg er i dag. Ikke bare av dere som ikke kan respektere legningen min - men alle dere som har behandlet meg som søppel fra tenårene...



Tiden går, og ting forandrer seg, det gjør vi mennesker også, det er normal utvikling. Jeg er ikke lenger den personen jeg en gang var. Og det er både negativt og positivt, alt har ikke bare goder. Ting setter sine spor, det blir liggende som små "krater" i hukommelsen. Jeg er bare et menneske, jeg får arr og skrammer i likhet med en annen ting som blir herjet eller lekt med! 

// Har du noen gang fått kommentarer om at folk savner den du en gang var? 

INSPIRE

Ja, nå har jeg faktisk tenkt til å begynne å blogge igjen. Kommer til å ha en del tid til overs i kommende periode. Alt som mangler nå er egentlig inspirasjon, til hva jeg kan utfylle blogge min med! Så hvis du har noen kule forslag, så si ifra! :)




ORD KAN DREPE...

Jeg har lyst til å ta opp en viktig ting. Mobbing. Det skjer hele tiden, overalt. Hva er vitsen med det? Hva er det mobbere prøver å oppnå? Føler de seg bra og best, som konger? Øker selvtillitten dems ved å rakke ned på andre? Det er ikke offeret som sliter, det er mobberne. Og det mobberne ikke vet, er at det er de som kommer til å slite med det de gjør, på lang sikt. Enkelte offere velger å ta sitt eget liv, dette er utrolig vondt for pårørende, men det er mobberne som har skyld i det - og de må leve med skyldfølelsen resten av livet! 

For meg er mobbing noe av det værste som finnes. Bare ordet mobbing gjør meg dårlig! Jeg blir kvalm og svimmel, jeg føler et press i brystet. Jeg har selv blitt mobbet i mange mange år, av ulike grunder. Og det sliter fortsatt på meg, jeg kommer aldri til å bli kvitt traumene. Det har ødelagt meg for livet...

Søndag for en uke siden, 18.09.2011 tok Jamey Rodemeyer sitt eget liv på grunn av mobbing. Han ble bare 14 år gammel, og ble mobbet for at han var homofil. Hva søren får folk til å se annerledes på et menneske, bare fordi han/hun har en annen legning enn seg selv? Man er da like bra og verdig for det! Men det ser tydeligvis ikke disse mobberne, og det er utrolig trist, både for dem selv og offerne dems! 
Men så langt kan det faktisk gå... dere har sikkert hørt det før, at folk tar selvmord pga mobbing, men dere tenker - det skader ikke at jeg sier en setning. Men det gjør det faktisk! ALT sårer, små ting, storte ting, spiller ingen rolle... alt setter sine spor. Det kan være et ord som blir slengt, og mottakeren tenker ikke på annet enn det ordet resten av uka. Tenk dere om folkens - dere oppnår ikke noe positivt ved å mobbe, den lille "selvtilliten" dere kanskje får, forsvinner ganske fort - når du har en annen persons død i dine hender.

Han var bare et barn!!...

Her forteller Jamey om mobbingen...

FOR SALE: Baby shoes, never worn...

"For sale: Baby shoes, never worn." Dette er en ganske kjent novelle som er skrevet av Ernest Hemingway, en amerikans forfatter som døde for 50 år siden. Det er helt utrolig hvordan en novelle/setning på seks ord kan påvirke en. Jeg tror dette er den eneste setningen som noen gang har fått meg til å tenke så masse. Første gang jeg hørte novellen var på ungdomsskolen en gang, og den har enda ikke forsvunnet ut av hodet mitt... baby shoes, never worn. Det er helt forferdelig. Jeg føler hjertesorg, kulde, frykt. Epedemi, sykdom, død, fattigdom, elendighet - er ord som dukker opp i hodet mitt. Jeg ser for meg en knust fattig mor, som har mistet sin få uker gammle baby, på grunn av sykdom og forbannelse. Den stakkars babyen som aldri fikk bruke de fine skoene som moren hadde kjøpt... skoene står alene på en hylle...

// Den gjør meg utrolig trist, hva tenker du når du hører novella?

TÅRER SOM ALDRI FALLER...

 

Du bare venter på å komme hjem til rommet ditt, lukke døren, ligge i sengen. Bare legge ut alt du holdt inne hele dagen. Den følelsen av desperasjon. Du er lei. Lei av alt, lei av ingenting. Du vil bare at noen skal være der og fortelle deg at det er okei. Men ingen kommer til å være der. Du vet at du må være sterk for deg selv, fordi ingen andre kan fikse deg, eller reparere følelsene dine. Men du er lei, lei av å alltid måtte være sterk. For en gangs skyld vil du at alt skal være lett og enkelt. For å bli hjulpet og bli frelst. Men du vet innerst inne at det blir du ikke. Forsatt har du et håp, du ønsker deg det fortsatt. Og du er sterk og slåss med tårer som vil fosse ut av øynene dine. En kamp mot deg selv, en kamp for å bevise for deg selv at du er en sterk person... 



// Har du noen gang følt det samme?

 

 

Du vet den følelsen...

Den følelsen når alt går deg imot, og hele livet stopper opp på grunn av en stooor grå murvegg... Følelsen av at alle andre har det så mye bedre enn en selv, er der, hele tiden... Du gjør hva du kan for å passe inn, gjøre det riktige og lykkes - også fungerer det ikke. Ingenting går som planlagt, og alt man gjør blir til det motsatte av det man først hadde tenkt. Når du føler at alle som smiler til deg, ikke smiler for å være hyggelig, men ikke greier å la være å flire av deg. Alle andre får til det du har jobbet så hardt for, og du føler deg som et null. Som ingenting i det hele... du føler deg usynlig, og lurer på hva du gjør på akkurat den plassen du er der og da. Alle du er glad i, og som faktisk betyr noe for deg, er der ikke lengre. Du sitter på rommet ditt og glor inn i veggen, og alt blir helt borte, plutselig presser tårene på - og du sitter der og gråter for deg selv. Vennene dine prøver å hjelpe deg ved å klappe deg på skuldra og si: "Det er mange som har det mye værre enn deg..." Selv om man ikke sliter fysisk, så betyr ikke det at det psykiske er på plass. Man kan faktisk bli like ødelagt og lam på innsiden, som på utsiden... Jeg tror dette kalles drepresjon.



Jeg har ikke blogget på en stund, er ca en måned siden sist. Grunden til det er ikke en dårlig grund, som det bruker å være, men jeg har rett og slett hatt nok med meg selv i det siste. Jeg har ingen planer om å legge ut årsakene til det - men jeg er utrolig deprimert for tiden, og jeg er ikke lengre den jeg har bruk å være, jeg merker det selv og alle som kjenner meg sier det. Tiden jeg har hatt til overs etter skole og jobb har bare blitt borte... jeg vet ikke hvor den er blitt av, men jeg har levd på en slags "autopilot". 

Lovet jo i de siste innleggene at jeg skulle skjerpe meg når det gjaldt blogginga, men sånn ble det ikke - og det må bare aksepteres. Jeg kan ikke gjøre noe med situasjonen jeg sitter i akkurat nå, og må bare prøve å bygge opp livet mitt på nytt. Starte med blanke ark. Kanskje jeg starter med blanke ark på bloggen også?

Nå vet i allefall dere som kjenner meg og lurer på hva som går av meg om dagen, litt av det som skjer. Dere vet ikke HVA som skjer, men at jeg er helt nedfor og kanskje trenger en god venn, som faktisk bryr seg om hvordan jeg har det. En som ikke spør bare for å spørre, og snur ryggen til meg når jeg forteller at jeg faktisk ikke har det så bra... mye kan skjule seg bak et hvitt smil. Så hvis du sitter og tenker at du faktisk er en god venn av meg, så hadde jeg satt pris på om du ville prate med meg.

Blogges... 

SVAR PÅ SPØRSMÅLSRUNDEN!

Nå kommer svarene, jeg har droppet et par spørsmål - da jeg synes de ble litt dørye. 

Hvem er den peneste jenta du kjenner?
- Jeg kjenner veldig mange pene jenter... :)

Hvorfor er du så pen?
- Naturlig skjønnhet.... haha

Når har du bursdag?
- 15. Februar!

Hvor mange kjærester har du hatt? 
- Hehe, en del, men har bare hatt 3-4 seriøse forhold.

Kan du legge ut en bra sang?
- Ja, det kan jeg - men da blir det nederst! :)

Er du hetero?
- Nei, jeg er homofil. :)

Nevn 3 aller beste venner? 
-  
Johanne, Helena og Kjetil.

Vår eller sommer?
-
Sommer, helt klart! :)

Hva er du HELT avhengig av,  nevn kun tre ting.
- Jobben min, venner og oppmerksomhet. 

Har du noe forbilde? 
- Ja, jeg har mange... Nick Carter, Michael Jackson, Wayne Rooney, Jan Thomas... hehe

Hvis du kunne valgt å dra et sted, hvor ville det vært?
- Da ville jeg dratt til Caribbean! :) 

Hvordan går det med kjærligheten? 
- Bra :) 

Favoritt: 

fag?
Gym.
farge?
Beige/Brun.
blogg?
Neeei, har egentlig ingen favoritt. 
brus?
Coca cola. 
Sjokolade?
Hmm... må bli melkesjokolade det vel. 
frukt? Banan! 

Hvordan tar foreldrene dine at du er homofil?
- Mine biologiske foreldre er døde. Men de som på en måte er foreldrene mine nå tar det helt greit. :) 

Hvilke blogger leser du? 
- http://wellendorf.blogg.no/ - De er utrolig søte! 

Har du slitt med noe i fortiden? 
- Ja, jeg har slitt med både det ene og det andre. Jeg har slitt med mye mobbing, tillpassning, ad/hd, kreftsyke foreldre osv. 

Hvorfor bor du ikke i Norge?
- Det er fordi jeg har arvet barndomshjemmet mitt her nede i Tyskland. :) 

Hva er din favoritt mat? 
- Jeg er utrolig glad i mat, en god blodig biff med rødvinsaus og forskjellig grønnsaker. 

Hva jobber du som? 
-
Jeg har to jobber, for øyeblikket. Jobber som barsjef og servitør på et hotell. :) 

Hvorfor er det du som har sønnen din hele tiden, og ikke moren?
- Han er hos moren sin av og til. Det har med omsorg å gjøre. Moren var rett og slett ikke moden nok enda. 

Hva er favoritt antrekket ditt? 
- Jeg er veldig glad i å kle meg ordentlig, så det må være den blå JP college genseren min, et par ganske stramme jeans, mine søte små LV sko og bling bling, selvfølgelig! :) 

Hvor mye melk drikker du daglig?
- Eeeh, jeg drikker sånn ca 1-2 glass per dag. ;)

Synes du selv at du er god i håndball? 
- Ja, det synes jeg faktisk! :) 

Hva er hemmeligheten bak den fine sangstemmen din?
- Tusen takk, det er vel bare trening. Har hatt private sangtimer ganske ofte siden jeg var ganske "liten".  

Er du mest guttete eller jentete? 
- Jeg er jo gutt, selvom jeg er ganske feminin. Men jeg vel mest gutt! :)

Hvorfor bruker du sminke? 
- Jeg bruker sminke fordi jeg har lyst til å bruke det. Man blir jo penere av det, så hvorfor ikke? :) 

Hva er dine planer dette året? 
- Dette halvåret skal jeg i allefall studere økonomi. :) 

Bryr du deg om utseendet til vennene dine? 
- Ja, det gjør jeg. Jeg sier jo ifra om det er noe galt osv. Jeg er ikke sånn at jeg velger venner ut i fra stil/utseende, men det er jo litt flaut å henge rundt med en dass som lukter svette da. For å si det rett ut. 

Beskriv deg selv med fem ord. 
- Snill, omtenksom, populær, kjekk og ærlig! ;) 

Hvilken parfyme bruker du? 
- Det varierer veldig, frem og tilbake. Men akkurat nå bytter jeg på Calvin Klein Eternity og Boss (den blå, husker ikke navnet.) 

Det var alle spørsmålene, håper dere fikk svarene dere ville ha! :) 


Her er sangen jeg valgte fra et av spørsmålene! :)  

SPØRSMÅLSRUNDE!

Hei hei! Jeg har bare super dårlig samvittighet for denne bloggen. Herregud, jeg MÅ bli flinkere til å oppdatere her. Merker at jeg mister lesere og det er jo IKKE bra. Så plis, ikke svikt meg. Jeg lover å bli flinkere til å blogge, hehe. Akkurat nå sliter jeg mye med stive skulderblader og vond rygg, så jeg får liksom ikke gjort så masse spennende - blir bare sløvende hjemme, så da blir det heller ikke så mye å blogge om. Orker heller ikke skrive superlange innlegg osv, grunnet det strammer i skuldra når jeg bruker tastaturet. Men, jeg fant ut at jeg kunne ha en liten spørsmålsrunde - sånn som "alle andre" har.  

Det er så fjortis med spørsmålsrunde, så jeg tenkte å gripe sjansen og legge ut et normalt bilde. Ohyeh, jeg er en STOR fjortis. Men send meg spørsmål, så svarer jeg kanskje i løpet av morgendagen eller til uka! Skriv i kommentarfeltet, send mail eller kontakt meg på fb. 

 

SO EMPTY!

Hei dere... nå er klokka midt på natta, og jeg får rett og slett ikke sove. Jeg har vært oppe sikkert 20 ganger, og prøvd alt mulig. Når jeg legger meg, ligger jeg bare og vrir meg, og irriterer meg over at puta er for varm og alt er bare kjedelig. Jeg har ingen tanker, alt er bare helt tomt. Tenker på det samme om og om igjen, "jeg har ikke noe å gjøre". Blir kvalm av dette... jeg er drit trøtt men får IKKE sove. Klarer ikke falle til ro. Så hvis noen har noen tips til hvordan man sovner, tas det imot med takknemmelighet!



Grynt..... zzzZzZzzZ

INSPIRASJON!

Hei dere! Nå er det over en måned siden jeg har brukt bloggen. Jeg har rett og slett ikke hatt lyst til å blogge, fordi jeg ble lei. Hvorfor jeg ble lei, vet jeg ikke, men jeg bare orket ikke tanken på å logge inn en gang. Har tenkt på det ofte - at jeg burde begynne å blogge igjenn osv. Men det har ikke blitt noe av, før nå. 
Kjedet meg villt i hele dag, ingenting å finne på. Eneste jeg har gjort er å jogge to ganger. Det pissregner ute og det blåser. Ser ut til at høsten er på god vei alderede. Første gang på lenge jeg har gått med vindjakke. Etter middag så fant jeg ut at jeg hadde lyst til å lage ny header og nytt design til bloggen, for da fikk jeg kanskje litt mer lyst til å blogge mer. Så jeg håper det funker som jeg har tenkt. Ikke verdens fineste design, men det fungerer. 

 

         

BLOGGES! :)



Les mer i arkivet » Januar 2012 » Oktober 2011 » September 2011
Ken Wallrich

Ken Wallrich

22, Oslo

Hei! Du har nå kommet til kenwallrich.blogg.no! Jeg er en homofil gutt på 22 år og bor i Hamburg. "You might see me, but you can't see IT..."

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits